Josva-teiknet: Frå Jordanelva til Orkenøyane

Josva Kapittel 44-tzarfati

19 Det var den tiande dagen i den første månaden at folket steig opp frå Jordan. Dei slo leir i Gilgal, ved austgrensa for Jeriko.

20 Dei tolv steinane som dei hadde teke med seg frå Jordan, reiste Josva i Gilgal,

21 og han sa til israelittane: «Når borna dykkar i morgon spør fedrane sine:

Kva tyder desse steinane?

22 skal de forklara det for borna og seia: Her gjekk israelittane over Jordan på tørt land.23 Herren dykkar Gud tørka ut vatnet i Jordan for dykk til de hadde gått over, slik Herren dykkar Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørka ut for oss til vi var komne over. 24 Det gjorde han for at alle folk på jorda skal skjøna at Herrens hand er sterk, og for at de alle dagar skal frykta Herren dykkar Gud.»

(slutt)

Kvar finn vi i dag spor etter Israelsfolket?

Kom dei til våre breddegradar?

 Evangeliet etter Matteus
Kapittel 15

 Men han svara: «Eg er ikkje send til andre enn dei bortkomne sauene i Israels hus.»

Advertisements
Posted in Orkenyane | Leave a comment

De 12 steinene på Stenness på Orkenøyene

Det sto mest sannsynlig 12 steiner i ein ring på Steeness på Orkenøyene.  Josva-tegnet.

12 steiner i ring med en offerplass i sentrum. Slik var Josva-tegnet.

På Stenness skulle 12 steiner stå i en ring med en offerplass i sentrum. Slik var Josva-tegnet.

De stående steiner ved Stenness danner et imponerende neolittisk monument på øya Mainland i Orknøyene i Skottland.

Slik er planen for seinene på Stenness på Orkenøyene.

Slik er planen for seinene på Stenness på Orkenøyene.

De står på en forhøyning på sørsiden av elven som går sammen i sørenden av innsjøen Loch of Stenness (opprinnelig Steinnesvatn) og innsjøen Loch of Harray (opprinnelig Heraðvatn).

Navnet, uttalt på engelsk som «stane-is», er avledet fra norrønt og betyr steinnes, et nes av stein. Elven er nå brulagt, men ble tidligere krysset ved overgang av steiner.

Flere andre neolittiske monumenter ligger også i nærheten, noe som antydner at dette området hadde en bestemt betydning i slutten av steinalderen.

The Standing Stones på ‘Stenness ble opprinnelig lagt ut i en ellipse. Selv om det er allment annerkjent at monumentet en gang har bestått av 12 megaliths. Utgravninger i 1970 tyder på at ringen aldri ble “ferdig”, og minst en – muligens to – av de 12 steinene ble aldri reist.

Kilde for at det var 12 steiner: Orkenoyar.com

Posted in Orkenyane | Tagged , | Leave a comment

Apostelen Colmcille feira den Jødiske passover

Irske Colmcille feira oppstandinga til Jesus Messias i den Jødiske passover veka. Men vart seinare framstilt av Roma som “St.Columba”, ein katolsk helgen.

Ein Irsk apostel som fulgte den Jødiske kallender.

Ein Irsk apostel som fulgte den Jødiske kallender.

Apostelen Colmcille (Columba) delte evangeliet ved Piktarkongen Beidei den første. Møtet mellom dei fann stad kring 560 A.D. Det vart starten på ei stor vekkjing i Nord-Skotland, og kristninga av Kaledonarane, eller “piktarane”.

Colmcille arbeide ut frå eit apostelsete på øya Iona i dei indre Hebridane.

Seinare gjore den katolske kyrkja denne apostelen om til “sin helgen”. Trass i at den Keltiske kyrkja var heilt uavhengig av Roma. Først etter Synoden i Whitby i 633 A.D, valde delar av det keltiske presteskapet å underleggje seg pavemakta, og den keltiske kristne rørsla vart splitta.

Colmcille var ikkje ein mann som lydde Paven i Roma. Mellom anna feira Iren Passover i tråd med den Jødiske kalenderen, og starta helgekvila om fredagskveldane. Den Jødiske Sabatten.

Mange kristne keltarar kjempa for sitt syn fram til det katolske einevelde festa grepet kring 1.100 A.D.

I eit bvev til Pave Gregor CXXVII forsvarer den Irske apostelen sitt påskesyn, som rådde blant dei pietistiske og lekmannsstyrte Keltiske kristne på denne tida.

Den store Påske-kontroversen danna grunnlaget for ei kløyving blant keltiske kristne. Her er det som står på wikipedia.

De første kristne hadde sannsynligvis opprinnelig feiret påske samtidig med den jødiske Passover som ble holdt på den fjortende dagen i den første lunar måneden i det jødiske året, kalles Nisan, dagen for korsfestelsen ifølge John 19: 14

Kjelde: Wikipedia

Meir om Colmcille sitt brev til Paven. Kjelde:  Celticchristianity.

Posted in Piktarane | Tagged | Leave a comment

Norsk kontakt med kristne piktere på 600-tallet

Bønder utvandret fra Rogaland og Agder møtte kristne piktere på Orkenøyene på 600-talet.

Vikingane prøvde å ødelegge "The book of Kells".

Vikingane prøvde å ødelegge “The book of Kells”, den første keltiske Bibel.

Fra 600-tallet begynte norske bønder utvandring fra Rogaland og Agder til de nærmeste øyene i Vesterhavet, Orknøyene og Hjaltland.

Disse øyene hadde lenge vært bebygd da nordmennene kom dit, av piktere, et muligens keltisk folk som også bodde på “fastlandet” Skottland.

Den norske landnåmet  (landvinning, eller okupasjon) førte til at den eldre befolkningen ble borte, enten fordi de var få og dro seg tilbake til frender i Skottland, eller fordi de ble gjort til treller. De fleste stedsnavnene på øyene er i dag av gammelnorsk opphav.

Kilde: Wikipedia

De første nordmenne som kom til Piktland kom dit under den store Piktiske vekkelsen, som started i 560 A.D. Det er rimelig å dro at mange nordmenn fikk høre evangeliet, og ble frelst. Noen tok ganske sikkert de gode nyhetene med seg tilbake til Norge.

Derfor finner vi spor av kristendom på norsk jord alt på 800 talet. Mer enn 200 år før den offesielle “kristningen” av Norge som fant sted på Moster.

Det var angrep fra vikingene som ødela Pikterene sitt samfunn og kultur. De kristne i området må ha oppfattet Vikingene som datidens terrorister, og mange Keltiske kristne døde som martyrer. Andre ble tatt til fange og solgt som slaver, så langt øst som i Miklagard (Istanbul).

Vikingene angrep det kristne apostelsetet på Lindisfarne på østkysten av England i 793 A.D.  Då Vikingene angrep klosteret på Iona på de indre Hebridene to år senere, måtte munkene rømme til Irland med “The book of Kells”. Det var en keltisk oversettelse av Bibelen. Mer enn 800 år før Reformasjonen startet arbeidet med å lage den første Irske bibelen.

Posted in Piktarane | Tagged | Leave a comment

800 A.D: Irske munkar praktiserte Judaism på Orkenøyane

Kristne Irske Munkar kjent som Papar kom til Island før nordmennene kom på 800 talet. Munkane praktiserte Judaisme.

Dei keltiske munkane på Iona fulgte den jødiske kalenderen.

Dei keltiske munkane på Iona fulgte den jødiske kalenderen, og feira påsken i den jødiske Passover-veka.

Papar og Piktarar er kjend frå Orkenøyane.  Dette står skrive i Historia Norwegie, som er ein ukjend munk sine skildringar frå Norge på 1.100 talet.

Disse øyene ble først bebodd av piktere og Papar. Pikterne, som var bare litt større enn pygmeene, jobbet store underverk i city-bygge hver kveld og morgen, men ved middagstid var de helt blottet for sin styrke og gjemte for frykt i små underjordiske boliger. På den tiden dessuten øyene ikke ble kalt Orknøyene men Piktland, og dette er grunnen fortsatt til denne dag havet dele øyene fra Skottland kalles Piktland Firth av den lokale mennesker.

Den største av alle malstrømer er å finne der, som omslutter de sterkeste skip, suger dem inn på lavvann og spyr ut sine fragmenter med en rap på tidevannsstrømmen. vi vet ikke helt hvor disse menneskene kom fra. på

Derimot fikk Papar sitt navn fra albs de hadde på seg, som prester, er for alle geistlige kalt Papae i det tyske tungen.

Det er dessuten en øy fortsatt i dag kalt Papey etter dem. Ut fra bokstaver og teikn i bøkene de etterlatte seg, kan vi fastslå at det var Afrikanarar som praktiserte Judaisme.

Kjelde: Historia Norwegie
Side 56.

Posted in Orkenyane | Tagged , | Leave a comment

Kross frå 800-talet funnen i Sogn

Ei støypeform for krossar vart i juni 2013 funnen i Vik i Sogn. Den kastar nytt lys over kristninga av Norge.

Denne støypeforma i Sogn er frå 800-talet, eit vitne om når den kristne trua kom til landet.

Denne støypeforma i Sogn er frå 800-talet, eit vitne om når den kristne trua kom til landet.

Arkeologane meiner funna kan vere frå før år 900, og set dateringa til mellom 850 og 900. Kristninga av Norge blir vanlegvis knytt til slaget ved Stiklestad i 1030, men funnet som det som er gjort i Vik kan få innverknad for korleis historia vår blir skriven.

– Vi grip på ein måte rett inn i brytingstida mellom heidendom og kristendom. Grava i seg sjølv er eit heidensk symbol, men nærast som ei heilgardering har dei spedd på med litt kristendom, seier Åstveit.

Støypeforma dei har funne meiner han er eit bevis på at det ar blitt støypt og produsert kross i Vik på eit tidleg tidspunkt.

– Det er ikkje berre snakk om objekt dei har fått tak i på plyndringstokt eller som ei handelsvare, men dei har faktisk blitt produsert her.

– Kanskje kan ein då sjå for seg at kristendommen var meir etablert på den tida, og det er veldig interessant, seier Åstveit.

Ein kross rissa inn i kleberstein fortel nemleg om sterke kristne impulsar, og det lenge før Norge vart omvendt til kristendommen.

Kjelde: NRK.no

Posted in Vestlandet | Tagged | Leave a comment

Norsk “tvangskristning” av Orkenøyene

I 995 A.D ble alle på Orkenøyene truet med mordbrann, om de ikke lot seg “kristne”.

Olav Tryggvason oppførte seg som en katolsk konge, da han tvangskristnet Orkenøyene.

Olav Tryggvason oppførte seg som en katolsk konge, da han tvangskristnet Orkenøyene. Lokalbefolkningen ble truet med mordbrann.

Orkenøysagaen beskiver hvordan Orkenøynene ble “kristnet” av en norsk “Kristen” vikingekonge. Olav Tryggvason brukte sverdet. Han truet med å drepe den regjerende Jarlen, og brenne ned alle bosetningene på Orkenøyene, om Jarlen ikke lot seg døpe.

Delar av Skotland var under norsk inflytelse eller Kongemakt i meir enn 500 år.

Store delar av Skotland var under norsk innflytelse eller Kongemakt i meir enn 500 år.

Her er det som står skrevet i Orkenøysagaen:

Olaf Tryggvi sønn var fire år i krigføring i de vestlige land siden han hadde kommet fra Vindland — landet av wends — før han lot seg døpe på Scilly øyene. Derfra drog han til England — les Irland — og fikk Gyda til kone, datter av irske kongen Kvaran.

Etter å ha bodd en stund i Dublin, til de dagene da jarl Hacon sendte Thorir den sutrete for å lokke ham derfra. Olaf seilte fra vest med fire skip og kom først til Orknøyene. Der møtte han jarl Sigurd i Osmunds vœ i Sør Rognvaldsey med tre skip, og han var klar for krigføring.

Kong Olav lot jarlen bli kalt ombord, og sa at han ønsket å snakke med ham:

«Det er min vilje at du lar deg døpe til liks med alle folk som tjener deg. Ellers skal du dø her umidelbart, og jeg vil dra over alle øyene med ild og flamme”.

Da jarlen så hvilken skårfeste han var kommet i, overgav han seg i kongens makt. Kongen lot ham bli døpt, og tok som gissel hans sønn som het Hound eller Whelp. Kongen lot ham bli døpt i navnet til Hlodvir. Så ble alle på Orknøyene kristnet.

(slutt).

Denne formen for “kristning” minner mye om hvordan katolikkene gikk fram i mellomalderen i Europa, og ute i de hœrtatte Spanske og Portugisiske koloniene. Menneske ble truet til å akseptere “troen”.  Landområder som ble vunnet med militœr makt, ble først underlagt den katolsk troende kongen. Så ble det opprettet et katolsk bispesete.

I 1153 A.D ble både Shetland, Orkenøyene og Hebridene innlemmet i det nye katolske bispesete i Nidaros.

Skrevet av Ivar Fjeld

Posted in Orkenyane, Vestlandet | Tagged , | Leave a comment